Rammebetingelser

Verden trenger mer energi

Den globale energisituasjonen har de siste årene vært gjenstand for mye uro. Den største økonomiske krisen siden andre verdenskrig slo ut på flere områder i 2009. Redusert økonomisk aktivitet ga utslag i et sterkt fall i oljeprisen. Etter de store svingningene i oljemarkedet stabiliserte oljeprisen seg i 2010, og steg ut i 2011 til rundt 110 dollar fatet, før den nådde bunn på under 50 i 2016.

Les mer

Den økonomiske krisen fører med seg dramatiske fall i investeringene i energisektoren, også innen olje. Statistisk sentralbyrå melder om nedgang i investeringer i olje- og gassvirksomheten. Det internasjonale energibyrået (IEA) venter at etterspørselen etter energi vil øke kraftig i årene framover. Land utenfor OECD vil stå for veksten i etterspørsel, med Kina og India som drivkrefter. 77 prosent av denne veksten i forbruket vil fossile kilder stå for.

Etterspørselen etter olje vil øke fra 85 millioner fat dagen i 2008 til 105 millioner fat dagen i 2030. Mye tyder likevel på at det globalt ikke vil være mulig å produsere mer enn 90 millioner fat olje dagen.

Fundamentalt vil etterspørselen øke i årene framover. Det er fortsatt rundt 1,5 milliarder mennesker som ikke har tilgang til elektrisitet. Tilgang på energi er, sammen med rent vann og medisiner, de viktigste faktorene for å få folk ut av fattigdom. Å gi verdens fattige tilgang til energi er en av de viktigste utfordringene globalt. Samtidig er det nødvendig at den rike delen av verden reduserer energiforbruket. Det kan gjøres uten at det går ut over levestandard og velferd.

Aker BPs grunnleggende syn er at den lett tilgjengelige oljen allerede er produsert. Verden må framover innstille seg på at oljen vil komme fra mer ukonvensjonelle kilder og fra deler av kloden hvor det er vanskelig og dyrt å operere. Vi tror derfor at oljeprisen vil fortsette å stige over tid, drevet av høy marginalkost på alternative energiformer og få muligheter til å erstatte olje med andre energiformer innen transportsektoren.
Det er spennende å arbeide i en sektor der verdien av oljen og gassen i bakken er ventet å stige i årene framover. Å finne reservene, og å produsere denne på en mest mulig effektiv måte er selvfølgelig målet vi jobber intenst mot.

Miljøet

I IEAs scenarioer for stabilisering av utslippene av CO2 er det regnet med at produksjonen av olje vil ligge elleve millioner fat høyere per dag enn produksjonen i 2008. Det betyr at IEA legger til grunn en vesenlig høyere oljeproduksjon enn i dag for at behovet skal dekkes. Mer effektiv bruk av energien skal fram til 2030 stå for langt over halvparten av bidraget for å stabilisere CO2 utslippene. Resten av bidraget kommer fra rensing av kull (10 prosent), atomkraft (10 prosent) og fornybare energikilder og bioenergi (23 prosent).

Les mer

Petroleumsvirksomhet i Norge er underlagt CO2-avgift og NOx-avgift . CO2-avgiften ble innført i 1991 som et virkemiddel for å redusere utslippene fra petroleums- virksomheten. Norge er i henhold til Göteborgprotokollen forpliktet til å redusere de årlige utslippene av nitrogenoksyd (NOx), og det ble derfor innført en NOx-avgift fra 1. januar 2007. Aker BP er medlem av næringslivets NOx-fond. Gjennom innbetaling til NOx-fondet bidrar selskapet til at midler gjøres tilgjengelig for tiltak for å redusere NOx-utslippene på tvers av sektorene.

Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO) jobber for å bekjempe oljeforurensning på sokkelen på vegne av 25 operatørselskap. Aker BP er aktivt medlem og deltar med personell i NOFOs ressurspool og sitter i styret.

Det norske rammeverket

De viktigste lovene som regulerer petroleumsaktiviteten på norsk sokkel, er Petroleumsloven av 29. november 1996 og Petroleumsskatteloven av 13. juni 1975.

Les mer

Fra Petroleumsloven, § 1-2

” Petroleumsressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Herunder skal ressursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å sikre velferd, sysselsetting og et bedre miljø og å styrke norsk næringsliv og industriell utvikling samtidig som det tas nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser og annen virksomhet.”

Petroleumsloven slår fast at den norske stat eier alle petroleumsressurser på norsk sokkel. Norske myndigheter har en eksklusiv rett til å tildele utvinningstillatelser (produksjonslisenser) og til å bestemme hvilke vilkår som skal gjelde for hver enkelt lisens.

En produksjonslisens gir rettighetshaverne en eksklusiv rett til å lete og produsere petroleum fra et spesifisert område over et gitt tidsrom. Rettighetshaverne i en produksjonslisens har rettigheten til petroleum som produseres fra lisensen.

Skatt og utbygging

Skattesystemet på norsk sokkel reflekterer at Staten er eier av ressursene i undergrunnen, og at oljeselskapenes verdiskaping er av industriell karakter. Skattesystemet er balansert ved at lønnsomme prosjekter før skatt fortsatt vil være lønnsomme etter skatt.

Les mer

Skattesystemet har imidlertid en negativ effekt på selskapenes
finansieringskostnad ved at selskapene bærer 100 prosent av
utbyggingskostnadene, mens staten beholder 78 prosent av inntektene.
Dette er i dag kompensert ved at selskapene kan avskrive 130 prosent av
det investerte beløpet, en såkalt friinntekt, som gjør at nåverdien blir
som om staten hadde investert sammen med selskapene.

Myndighetene og utbygging

Om et drivverdig funn er gjort må lisenshaverne utarbeide og få myndighetenes godkjennelse av «Plan for utbygging og drift» (PUD) før utbygging kan starte. En viktig del av PUD-arbeidet er å utrede mulige positive og negative konsekvenser av en utbygging.

Les mer

Petroleumsloven krever at det lages et utredningsprogram (KUP), og at det innleveres en konsekvensutredningsrapport (KUR) som del av utbyggingssøknaden. Både KUP og KUR vil sendes på høring til berørte interessegrupper. Utbygginger over en viss størrelse, normalt ti milliarder kroner, krever godkjenning av Stortinget. Regjeringen ved Kongen i Statsråd kan godkjenne en PUD av mindre investeringsomfang. Olje- og energidepartementet vil bestemme om en får inngå vesentlige kontrakter eller påbegynne byggearbeider før en PUD er godkjent.

På samme måte som at en utbyggingsplan for et drivverdig funn må godkjennes av myndighetene, må det utarbeides en «Plan for anlegg og drift» av nye rørledningssystemer.

Lisensrunder

Lisensrunder er svært viktig for Aker BP og er den viktigste måten å få tilgang til nytt areal. Siden 1965 har myndighetene gjennomført 21 lisensrunder i nye områder. Disse har i de senere år blitt gjennomført annethvert år, og hovedvekten av arealene er tildelt i Norskehavet. I tillegg innførte norske myndigheter i 2003 Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO). Disse lisensrundene omfatter ny utlysning av tilbakelevert areal i modne områder på sokkelen. TFO-runder er blitt gjennomført hvert år siden 2003. Signalene fra myndighetene så langt er at TFO-ordningen vil bli videreført.

Les mer

Disse lisensrundene har vært svært viktige for oppbyggingen av lisensporteføljen til Aker BP, siden rundene har gitt tilgang til omfattende leteareal i modne områder. Produksjonslisensene tildeles et interessefellesskap, som normalt består av flere selskaper. Utvinningstillatelsen regulerer de rettigheter og plikter som selskapene har overfor staten. Partnerne i en lisens er solidarisk ansvarlig i forhold til de forpliktelsene produksjonslisensen påtar seg. Tillatelsen gjelder i første omgang for en periode som kan vare i inntil ti år. I denne perioden skal det utføres et fastsatt arbeidsprogram i form av geologisk og geofysisk forarbeid og/eller leteboring, samt miljøundersøkelser i sårbare områder.

Når en produksjonslisens er tildelt, må rettighetshaverne inngå en felles samarbeids- og regnskapsavtale med vilkår fastsatt av myndighetene. Disse avtalene regulerer mange av forholdene mellom partnerne og operatøren, samt forholdet til myndighetene. Operatøren i hver produksjonslisens utnevnes av myndighetene, og dette selskapet har ansvaret for den daglige driften av lisensen.

Styringskomiteen er den øverste myndighet i produksjonslisensene. Hver partner i lisensen er representert i styringskomiteen. Stemmereglene er normalt konstruert slik at det kreves et flertall både i andeler og antall for å få et gyldig vedtak. Stemmereglene er normalt laget slik at en eier med mer enn 50 prosent eierandel ikke alene kan stemme gjennom et forslag.

Lisenseiere kan kjøpe, selge og bytte lisensandeler, men dette forutsetter godkjennelse fra Olje- og energidepartementet, samt fra Finansdepartementet med hensyn til skattemessige forhold.