Kvartær Neogen

Inntil for bare noen få år siden forbant vi tidsperioden kvartær kun med geologiske ressurser på land, for eksempel leire, sand, grus og grunnvann. Men et gassfunn langt nord i Nordsjøen endret vårt syn på hydrokarbonressursene på norsk sokkel.

Med tidsperioden kvartær forbinder vi her i landet istidene. Tidligere trodde geologene at alle istidene forekom de siste 1,8 millioner år før vår tid, men ny kunnskap viser at de begynte mye tidligere. Dette er også noe av bakgrunnen for at bruken av begrepet ”kvartær” er omstridt i geologiske kretser. Et nylig vedtak i Den internasjonale stratigrafiske komiteen fjernet både kvartær og tertiær, og innførte i stedet de to nye geologiske periodene paleogen og neogen som en del av æraen kenozoikum. Her skal vi likevel benytte betegnelsen kvartær fordi navnet fortsatt er i bruk av de aller fleste.

Norge i kvartær

Noen av de store verdenshavene blir pga. havbunnsspredning noen få centimeter bredere hvert år. I løpet av de siste 1,8 millioner år utgjør dette omtrent 100 km. Andre hav har blitt litt mindre fordi havbunnsskorpe forsvinner, slik den platetektoniske syklusen beskriver. Vi kjenner derfor igjen fordelingen av land og hav sent i kvartær med hvordan kloden ser ut i dag.

Tidlig i neogen, for omtrent 10-20 millioner år siden, så imidlertid jordkloden litt annerledes ut. Det mest iøynefallende, bortsett fra at Norskehavet var smalere, er mikrokontinentet som lå midt mellom Norge og Grønland. Dette kontinentet, som er løsrevet fra Grønland, ligger i dag under vann rett sør for øya Jan Mayen. Oljedirektoratet har gjort geologiske studier av denne undersjøiske ryggen, og det er godt mulig at det finnes olje og gass her som en gang i fremtiden kan bli utvunnet.

Den eurasiske platen som Norge er en del av fortsetter å bevege seg nordover i kvartær. Med utgangspunkt i dagens retninger og hastigheter for platenes bevegelser, vil Nord-Atlanteren i fremtiden bli enda bredere, og Norge vil drive enda lenger mot nord. Dette vil imidlertid skje over mange millioner år, og vi mennesker trenger slett ikke bekymre oss for at det av denne grunn skal bli mye kaldere i nær fremtid.

Her kan du se Jordens ansikter med Norge i sentrum for alle de tolv tidsperiodene: http://www.geo365.no/geokal2008

Fastlands-Norge

Avsetninger fra kvartærtiden har vi alle et forhold til. Geologene kaller dette løsmasser – jord, stein, sand og grus – som ligger oppå det harde fjellet.

Løsmasssene er sedimenter som er avsatt i havet, i innsjøer, på elvesletter samt foran og under isbreer. Morener er for eksempel avsetninger knyttet til isbreenes bevegelse, og foran de store isbreene ble det avsatt store mengder sand i deltaer der elvene med det kalde smeltevannet møtte havet eller en innsjø. Disse sandavsetningene er i dag viktige sandressurser.

I de kvartære avsetningene er det også store mengder grunnvann som blir utnyttet som drikkevann.

Norsk sokkel

Voldsomme mengder med sedimenter som ble avsatt på kontinentalsokkelen i neogen og kvartær tid. Det har sammenheng med at hurtige isstrømmer har gravd brede og dype renner, samt bygd sokkelkanten videre utover ved å dumpe leire, sand, grus og blokkmateriale. Det er data fra oljeindustrien som har gitt oss denne forståelsen.

Kvartære sedimenter blir også på kontinentalsokkelen betraktet som ”overdekning”, det vil si at de ligger over de lagene som er interessante. Men i 2005 overrasket Norsk Hydro hele oljemiljøet med å påvise et stort gassfelt i sedimenter avsatt i kvartær [Peon]. Det skulle vise seg at reservoarbergarten er morener fra siste istid. Gass i kvartære sedimenter må likevel betraktes som en kuriositet på norsk sokkel. Slike funn vil aldri kunne utgjøre store volumer totalt sett. Men for et enkelt selskap kan funn av denne typen likevel være interessant.

Oljedirektoratet har ikke tatt med kvartære avsetninger i noen av sine letemodeller fra norsk sokkel.