Norges første oljeboring

Artikkelen er fra nyhetsarkivet til Det norske.

9. juni 2011

Et lite stykke historie: Leting etter olje i Norge startet tidligere, og et helt annet sted enn de fleste tror. Den første brønnen i Nordsjøen ble avsluttet sommeren 1966, og det første funnet, Ekofisk, ble gjort i 1969. Allerede sent på 50-tallet fattet brødrene Einar Pedersen og hans bror Gunnar fra Trondheim interesse for muligheten for funn av olje og gass – på Svalbard.

Brødrene dro til Svalbard på slutten av 50-tallet først og fremst for å bygge en internasjonal flyplass. Planene de hadde om en storflyplass på Brøggerhalvøya ble rett før bygging, stoppet av regjeringen og protester fra Sovjetunionen. Brødrene gav ikke opp Svalbard, og rettet oppmerksomheten mot geologien som de hadde gjort seg kjent med i løpet av mange år og lange ekspedisjoner på Svalbard. De mente muligheter for funn av olje og gass var tilstede.

Gr.fj. -65, mannskap og ledere

NPDs borerigg og mannskapet i Grønfjorden på Svalbard.
Fra venstre Ivar Ytreland, Svein Ytreland, Arne Randers Heen, Harla Norem, Agnar Gravdal, Thorvald Ianssen, Gerd Ytreland med hunden Gema, Gunnar Kvello Aune og Gunnar Pedersen. Sittende i front John Way.

I 1960 sikret selskapet sine første tre utmål (ca. 30 kv.km) på Kvadehuksletta med tillatelse til å drive leting etter olje, boring og produksjon av olje og gass. Boringen startet sommeren etter. Selskapet kjøpte en såkalt ”cabletoolrigg” i Sverige. Riggen ble tidligere brukt til å bore etter vann. Riggen og en Moelvenbrakke ble fraktet nordover og installert på Kvadehuksletta. Riggen kunne bore til omtrent 800 meter, med borekroner på 8 og 6 tommer.

Familien Ytreland

Brødrene Pedersen ble nektet å reise til Svalbard i tre år i 1962, og engasjerte da Ivar Ytreland som ekspedisjonsleder. Ivar tok med seg kona Gerd og bror Svein på laget. Disse tre skulle drive frem mang en boreoperasjon på Svalbard i mange år fremover.

Krav til sikkerhet

Ivar Ytreland sier at de tidlig var oppmerksomme på risikoen ved oljeboring, og faren for kraftige utblåsninger av gass og olje. Arbeidstilsynet og Bergmesteren var den gangen beskjedne i sine krav til sikkerhetsanordninger, men forlagte i 1963 at en sikkerhetsventil måtte monteres på brønnhodet.

BOP etter bruk.

Første BOP etter at den hadde gjort jobben sin på Svalbard

Ventilen som ble brukt til denne første modellen, en 6 tommers sluseventil, ble kjøpt hos en skraphandler i Trondheim for 15 kroner.

Dette var kun en midlertidig løsning, snart kom kravet om en flertrinns utblåsningsventil, en såkalt BOP-ventil (Blow out preventer). Svein Ytreland tok på seg jobben, og konstruerte i samarbeid med flere lokale hjelpere en flott tretrinns BOP-ventil for å passe den nye roterende boreriggen som nå ble brukt på Svalbard. Slik gikk det til at Norges første utblåsningsventil til bruk i oljeindustrien ble laget i Trondheim.

BOP-ventilen gjorde det mulig å lukke hele borehullet på god avstand ved for høyt trykk i brønnen. Den var godkjent for et trykk på 345 bar (5.000 psi).Til sammenligning har en av nåtidens mest avanserte borerigger, Aker Barents en BOP godkjent for et trykk på 1035 bar (15.000 psi). I et normalt bildekk er trykket rundt to bar.Bilde: En sammenligning mellom dagens BOP på boreriggen Aker Barents og Norges første sikkerhetsventil i bruk til oljeboring. Trykk for større.

BOP-ventilen gjorde det mulig å lukke hele borehullet på god avstand ved for høyt trykk i brønnen. Den var godkjent for et trykk på 345 bar (5.000 psi).Til sammenligning har en av nåtidens mest avanserte borerigger, Aker Barents en BOP godkjent for et trykk på 1035 bar (15.000 psi). I et normalt bildekk er trykket rundt to bar.Bilde: En sammenligning mellom dagens BOP på boreriggen Aker Barents og Norges første sikkerhetsventil i bruk til oljeboring. Trykk for større.

Det norske har i samarbeid med familien Ytreland nå fått låne Norges første BOP av Svalbard museum mot et tilskudd for å restaurere selve boreriggen som nå ligger i Longyearbyen. BOPen er restaurert og fraktet tilbake til Trondheim. Nå står den utstilt i resepsjonen til Det norske oljeselskap. Se bilde under.

Artikkelen er krevet i samarbeid med Ivar Ytreland, som i dag bor i Drøbak sammen med kona Gerd. Les mer om deres historie som oljeletere i denne artikkelen fra GEO365.

Kunst_Fniks_borekrone_2

Restaurert BOP i Det norskes resepsjon.

Grønfjorden 1963, Jensen,Haugnes og Andresen
Norges første oljerigg i arbeid på Brøggerhalvøya melllom 1961og 1963
Thorvald Ianssen kjører bormaskin
Thorvald Ianssen kjører bormaskin
BOP og crew
Norges første BOP med mannskap

 

 

 

 
 

 

 

Om Det norske:Det norske er nest størst i antall operatørskap, lete- og borevirksomhet på norsk sokkel. Det offensive leteprogrammet er det største et uavhengig norsk selskap noen gang har gjennomført på norsk sokkel. Det norske driver virksomheten på en sikker og ansvarlig måte i nært samarbeid med myndighetene. Det norske skal i 2011 delta i over 10 boreoperasjoner som operatør eller partner.Det norske har rundt 200 ansatte. Selskapets hovedkontor er i Trondheim. Selskapet har også kontorer i Stavanger, Oslo og Harstad. Det norske er notert på Oslo Børs (‘DETNOR’).